På onsdag var vi en liten tur i kanalen. Litt sosial omgang i en travel hverdag er noe vi prøver å prioritere når vi ikke har barn. Siden det var jobb dagen etterpå ble det ikke veldig sent, men sent nok til dagen som ventet…
Torsdag begynte jeg på jobb kl. 10 og jeg skulle endelig få gutta igjen etter 14 dager hos faren sin. Jeg har savnet de helt villt, venner meg aldri til og ikke se de hver dag. Kl. 11 møtte jeg de hjemme, siden jeg var på jobb skulle de være hos mamma i noen timer til jeg var ferdig. Det ble ikke helt sånn. Elias har et hamster som heter Ludde, han fikk den i bursdagsgave når han ble 6 år. Gleden var stor og Ludde er et perfekt hamster. Kjempe søt, tam og biter aldri. Det ble jo som det ofte blir med dyr. Kjærligheten er der, men ansvaret faller på meg. Jeg sørger for at buret holdes rent, at han får friske grønnsaker og kos. Ludde har vært syk i noen dager, han har blitt veldig tynn fordi han ikke vil spise eller drikke. Når Elias kom måtte jeg gi den triste beskjeden om at Ludde kanskje ville dø – det ble selvfølgelig helt krise. Jeg fikk så vondt i mammahjertet at jeg ringte dyrlegen og fikk en hastetime bare 1 time senere. Ungen gråt og jeg måtte tilbake på jobb, aldri helt enkelt det der. Heldigvis har jeg veldig forsåelsesfulle kollegaer så jeg fikk dratt på timen. Der fikk vi beskjed om at Ludde ikke var en gutt, men en jente – nå er det Ludda. Ha,ha:) Dyrlegen spurte meg om hvor gammel han er, ett år sa jeg – ok, da prøver vi å redde han. Levetiden til et hamster er rundt 2 år. Når dyrlegen gikk ut av rommet for å gi hamsteret vårt intravenøs væske, begynte jeg å tenke. Han er jo ikke ett år, sier jeg til Elias – han blir jo 2 år i oktober.- Mamma, det er bedre for oss og Ludde om vi prøver, her er det lov med en liten hvit løgn smeller det fra 7 åringen min. Videre fikk vi med oss antibiotika (narkotika som Elias kaller det) og sprøyter til tvangsforinger de neste dagene. Dyrlegen kostet 734,- og jeg kunne vel kjøpt 3 nye hamstere for samme prisen – men vi måtte prøve å redde han. Om han ikke blir bedre må vi avlive han, dessverre ser vi allerede nå at han ikke vil spise selv. Vi må nok avlive han på mandag. Jeg gruer meg veldig, for jeg vet at Elias vil bli knust.
I mellomtiden her har jeg ringt til fastlegen. Leander har store, åpne sår. Det så helt jævlig ut, han måtte selvfølgelig undersøkes. Det viser seg at det er et alvorlig utbrudd av brennkopper (jeg hadde en liten mistanke). Det må renses 2 ganger om dagen og penicillin i en uke. Det var ikke veldig stor stas når dette måtte renses, men han er bare så tøff.
Litt fyllesyk og utslitt på sofaen er uansett gleden stor når vi kan skravle å se på TV sammen igjen. Bare det å høre stemmene deres i huset gjør at alt blir så mye enklere:)
